VEGEN VEGRETT VEGJURIST

Vi kan dette - Vi vil hjelpe deg - Slik vi hjelper mange - VEG - JUS - TEKNISK

VEGINGENIØR

Halldor Havsgård stiftet sitt rådgivende ingeniør-firma innen samferdsel høsten 1990, og har siden oppstart utført ca 500 oppdrag for offentlige og private oppdragsgivere, jf CV-VEG.
Han har bred erfaring fra 1983 innenfor fagfeltene VEG | TRAFIKK | GATE, hvorav 4 år hos Statens vegvesen og 3 år hos privat konsulentfirma.

JURIST RETTSHJELPER

Etter jus-studier 2009-2014 ved UIO og stilling som advokatfullmektig i et advokatfirma i Bergen, endret Halldor Havsgård sommeren 2015 sitt firma til også å kunne tilby juridisk bistand.
Ca 80 juridiske oppdrag er hittil utført til beste for klienter, jf CV-JUS.
Oppdragene har hovedsaklig vært innenfor vegretts-problematikken.

BISTÅR DEG MED

Halldor Havsgård tilbyr både vegjuridisk bistand og vegteknisk bistand, med hovedvekt på hvordan en boligeier, hytteeier eller utbygger erverver vegrett av grunneier til ny privat veg, eller av vegeier til eksisterende veg, med eller uten reguleringsplan, samt hva grunneier/vegeier kan kreve for slik vegrett. Men også innen andre FAGFELT.

VIKTIG VEG-JUS :

Det er 3 juridiske parter langs en privat veg :

GRUNNEIER eier grunnen under vegen - VEGEIER eier vegen - RETTIGHETSHAVER har vegrett.

Hvem av disse kan gi vegrett ?

Bare VEGEIER kan gi vegrett, men GRUNNEIER kan gi vegrett til fradelt tomt fra egen eiendom, jf dom fra Høyesterett Rt. 2015 s. 120.

Hva må du betale for vegrett ?

Normal språklig forståelse av veglova sitt kapittel om private veger, og av rettspraksis og juridisk litteratur forøvrig, er at den som erverver vegrett skal delta både i a) opprinnelige opparbeidelses-kostnader og i b) fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold av vegen, med utgangspunkt i et såkalt ”høvetal”. Nærmere bestemt et selvkost-engangsvederlag hvis vegen er ny + du må delta i fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold av vegen.

Hva hvis VEGEIER ikke vil gi deg vegrett ?

Da kan du likevel erverve vegrett via rettslig ekspropriasjons-skjønn hvis dine fordeler overstiger ulemper for VEGEIER.

Hva må du betale for ekspropriasjons-skjønn ?

Du må dekke egne og VEGEIER sine utgifter til juridisk bistand, men din forsikring kan ofte dekke inntil kr 100.000,-.

Hva må du betale for vedlikehold av vegen ?

Du må betale en årlig sum etter bruken din av vegen, det vil si et "høvetal" - en fordelingsnøkkel - utregnet med grunnlag i hvor langt du kjører og hvilken type eiendom du har.

Hva er et "høvetal" ?

”Høvetalet” er en fordelingsnøkkel som viser en verdi for hvor mye den som erverver vegrett vil bruke vegen i forhold til andre brukere. Dette går da på a) type eiendom, og b) hvor langt langs vegen vedkommende kjører.

Hvilke årlige vedlikeholds-utgifter er det som skal fordeles ? Er det de totale utgiftene for hele vegens lengde, eller er det utgiftene frem til hver eiendom langs vegen som skal fordeles på antall brukere ?

Gjeldende rett, slik jeg forstår den, er at det er de totale årlige vedlikeholds-utgiftene for HELE vegens lengde som skal fordeles mellom alle som har vegrett langs vegen, med utgangspunkt i ”høvetalet”. Dette prinsippet underbygges også av at veglova sine lovregler om private veger opererer med et ”høvetal”, det vil si en fordelingsnøkkel, og ikke et prinsipp om likedeling mellom vegrettshavere frem til hver enkelt eiendom langs vegen. Et prinsipp om høvetal brukt på de totale vedlikeholdsutgiftene pr år vil over tid gi den mest rettferdige og balanserte fordelingen av disse utgiftene.

Må jeg betale for vedlikehold av vegen når jeg bare eier en tomt ?

Nei, først når du bebygger tomten er du ansvarlig for å delta i årlig vedlikehold av vegen.

Dersom jeg kjøper en eiendom hvor jeg er vegeier, kan jeg da nekte andre å kjøre på vegen min ?

Ja, det kan du, selv om de hadde skriftlig avtale om vegrett med tidligere eier - kalt rettsforgjenger - hvis denne avtalen ikke har rettsvern via tinglysing, og du er i god tro om avtalen, det vil si du ikke visste om eller heller ikke burde vite om avtalen, såkalt ekstinksjon eller utslettelse.

Hvem skal jeg tinglyse min vegrett på, grunneier under vegen eller vegeier ?

Det er som kjent kun VEGEIER som gir vegrett, med mindre GRUNNEIER eier vegen, men du skal likevel tinglyse din vegrett på GRUNNEIER under selve vegstrekningen du har vegrett til. GRUNNEIER må da signere som avgiver, selv om vedkommende ikke avgir vegretten, men VEGEIER. Slik er gjeldende tinglysingsrett...men dessverre misvisende etter min mening. Men man kan påføre på tinglysingsdokumentet under "Andre avtaler som ikke skal tinglyses" hvem som har gitt vegrett, for eksempel "Peder Ås vegen veglag".

Kan jeg som GRUNNEIER gi vegrett til eier av fradelt tom fra min eiendom selv om andre også har vegrett til vegen ?

Ja, det kan du, med rettslig grunnlag i servituttlova § 9, jf dom fra Høyesterett Rt. 2015 s. 120, men vilkåret er at den naborettslige tålegrensen ikke må overskrides - jf unødvendig og urimelig - når det blir enda en bruker av vegen. De andre som har vegrett må gå rettens vei dersom de mener at tålegrensen er overskredet.

Har jeg vegrett til hele vegen selv om jeg til vanlig kun bruker deler av vegen ?

Du har som utgangspunkt kun vegrett til den del av vegen som du har ervervet vegrett til, vanligvis inn til din bebygde eiendom.

Hva gjør et VEGLAG, og hvorfor er det så lurt egentlig ?

Et VEGLAG styrer forvaltning, drift og vedlikehold av den private vegen, og gir vegrett til nye brukere dersom de er eier av vegen. VEGLAG er lurt fordi styringen kommer inn i demokratisk ordna forhold, med generalforsamling en gang i året.

Hvilken verdi har en servitutt ?

Dersom en servitutt som en vegrett er tvistetema, og å betrakte som en tvistegjenstand etter tvisteloven § 1-3, viser rettspraksis at en servitutt prisfastsettes relativt lavt, gjerne fra kr 0 - 30.000. Dermed bør saker om servitutter etter servituttlova § 2 om "tida og tilhøva" i tingretten gå som småkravprosess med tilhørende maksimum kr 25.000 i sakskostnader for tapende part.

FREMME RETT HINDRE URETT

Halldor Havsgård vil FREMME RETT og HINDRE URETT i alt sitt virke som JURIST RETTSHJELPER INGENIØR.
Derfor kreves ærlighet og åpenhet om faktum hos klient.
- - -
Firmaet følger fremtiden, herunder TVERRFAGLIGHET (Jurist | Ingeniør), FAGSPISSING/BOUTIQUE (Veg), og DIGITALISERING.
- - -

Et boutique-firma er en nisjevirksomhet som spesialiserer seg innen utvalgte juridiske fagfelt, med et mål om å bistå klienter med spisset spesialkompetanse.
En boutique kan variere i størrelse, men vil alltid være fokusert på et eller kun noen få fagområder.
bok2