VEGRETT | VEIRETT

LØSER TVISTER OM VEGRETT | VEIRETT

"Helt siden veien gjennom tunet vårt ble bygget i 1990, har det vært uenighet om denne. I den forbindelse, var vi nå kommet til et punkt der vi ikke hadde andre muligheter enn å ta det til Jordskifteretten. Litt tilfeldig ble vi anbefalt Rettshjelper Halldor Havsgård av en lokal entreprenør. Det er vi særdeles fornøyde med, for maken til engasjement, profesjonalitet, service og oppfølging skal en lete lenge etter. Da vi bor i et annet fylke, foregikk mye av kommunikasjon via mail før saken kom for retten. Det gjorde det mye enklere for oss. Vi vant saken, og ble tilkjent veirett. I den forbindelse må vi bare få takke for svært godt utført jobb. Anbefales på det sterkeste.
Mvh Eva & Kai Ove"

- - - o o o - - -

"Har ALDRI lest eit så sterkt og godt skrevet brev før...kjente det stakk litt i magen da eg leste det...så sterkt var det.
Øyvind"

VEGINGENIØR

Halldor Havsgård stiftet sitt rådgivende ingeniør-firma innen samferdsel høsten 1990, og har siden oppstart utført ca 500 oppdrag for offentlige og private oppdragsgivere, jf CV-VEG.
Han har bred erfaring fra 1983 innenfor fagfeltene VEG | TRAFIKK | GATE, hvorav 4 år hos Statens vegvesen og 3 år hos privat konsulentfirma.

JURIST RETTSHJELPER

Etter jus-studier 2009-2014 ved UIO og stilling som advokatfullmektig i et advokatfirma i Bergen, endret Halldor Havsgård sommeren 2015 sitt firma til også å kunne tilby juridisk bistand.
Ca 80 juridiske oppdrag er hittil utført til beste for klienter, jf CV-JUS.
Oppdragene har hovedsaklig vært innenfor vegretts-problematikken.

BISTÅR DEG MED

Halldor Havsgård tilbyr både vegjuridisk bistand og vegteknisk bistand, med hovedvekt på hvordan en boligeier, hytteeier eller utbygger erverver vegrett av grunneier til ny privat veg, eller av vegeier til eksisterende veg, med eller uten reguleringsplan, samt hva grunneier/vegeier kan kreve for slik vegrett. Men også innen andre FAGFELT.

VIKTIG VEG-JUS :

(A-1) Det er 3 juridiske parter langs en privat veg :

GRUNNEIER eier grunnen under vegen - VEGEIER eier selve vegen - RETTIGHETSHAVER har kun vegrett.

(AEK-2) Hvem av disse kan gi vegrett ?

Bare VEGEIER kan gi vegrett, men GRUNNEIER kan gi vegrett til fradelt tomt fra egen eiendom hvis GRUNNEIER har vegrett og hvis naborettslig tålegrense ikke overskrides, jf servituttlova § 9 og dom fra Høyesterett Rt. 2015 s. 120. Dersom GRUNNEIER også er VEGEIER, noe som må fremgå av stiftelsesdokumenter, kan han selvsagt gi vegrett.

(BCOPQ-3) Hva må du påregne å betale for vegrett ?

Normal språklig forståelse av veglova sitt kapittel om private veger, og av rettspraksis og juridisk litteratur forøvrig, er at den som erverver vegrett skal delta både i a) opprinnelige opparbeidelses-kostnader og i b) fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold av vegen, med utgangspunkt i et såkalt ”høvetal”, nærmere bestemt et selvkost-engangsvederlag hvis vegen er relativt ny eller det kan fremlegges kvitteringer, + du må delta i fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold av vegen. VEGEIER skal som utgangspunkt IKKE tjene penger på salg av vegretter, det skal som nevnt skje etter "høvetalet" multiplisert med opprinnelig anleggskostnad eller teknisk verdi av vegen. Husk at krav om slikt engangsvederlag, ofte kalt for innpåkjøpspris, kan foreldes etter 3 år, jf foreldelsesloven, regnet fra den dagen du ervervet vegrett ved avtale eller hevd.

(RT-4) Hva hvis VEGEIER nekter å gi deg vegrett ?

Da kan du likevel erverve vegrett ved tvang via rettslig ekspropriasjons-skjønn, hvis dine fordeler overstiger ulemper for VEGEIER, såkalt interesseavveining.

(R-5) Hva må du betale for ekspropriasjons-skjønn ?

Du må da i første rettsrunde dekke dine egne og VEGEIER sine utgifter til juridisk bistand, men din bygnings-forsikring kan ofte dekke inntil kr 100.000,- av dine tvisteutgifter via såkalt rettshjelpdekning. Undersøk derfor alltid dette med ditt forsikringsselskap før du kontakter juridisk bistand.

(BO-6) Hva må du betale for vedlikehold av vegen ?

Du må betale en årlig sum etter bruken din av vegen, det vil si et "høvetal" - en fordelingsnøkkel - utregnet med grunnlag i hvor langt du kjører og hvilken type eiendom du har, bolig - hytte - landbruk - naust - industri.

(BCO-7) Hva er et "høvetal" ?

”Høvetalet” er en fordelingsnøkkel som viser en verdi for hvor mye den som erverver vegrett vil bruke vegen i forhold til andre brukere. Dette går da på a) type eiendom, og b) hvor langt langs vegen vedkommende kjører.

(BO-8) Hvilke årlige vedlikeholds-utgifter er det som skal fordeles ? Er det de totale utgiftene for hele vegens lengde, eller er det utgiftene frem til hver eiendom langs vegen som skal fordeles på antall brukere, herunder VEGEIERE/rettighetshavere ?

Gjeldende rett, slik jeg forstår den, er at det er de totale årlige vedlikeholds-utgiftene, herunder brøyting - strøing - grusing - skraping - grøfterensk - vegetasjonsrydding - med flere, for HELE vegens lengde som skal fordeles mellom alle som er VEGEIERE og alle som har vegrett langs vegen, med utgangspunkt i ”høvetalet”. Dette prinsippet underbygges også av at veglova sine lovregler om private veger opererer med et ”høvetal”, det vil si en fordelingsnøkkel, og ikke et prinsipp om likedeling mellom VEGEIERE/rettighetshavere frem til hver enkelt eiendom langs vegen. Et prinsipp om høvetal brukt på de totale vedlikeholdsutgiftene pr år vil over tid gi den mest rettferdige og balanserte fordelingen av disse utgiftene. Disse rettsreglene gjelder for forvaltning, drift og vedlikehold av vegen. Men når det så gjelder utgifter til ekstraordinær vegopprusting og vegutbedring, herunder asfaltering - brobygging - med flere, det vil si å øke vegen sin standard og tekniske verdi utover ordinært vedlikehold, er gjeldende rett, slik jeg ser den, at utgiftene skal fordeles mellom de av VEGEIERE/rettighetshavere som har direkte nytte av slik vegopprusting og vegutbedring.

(BCO-9) Må jeg betale engangsvederlag og delta i årlig forvaltning, drift og vedlikehold av vegen når jeg bare eier en ubebygd tomt ?

Ja, du må betale engangsvederlag for erverv av vegrett til tomten hvis vegen er relativt ny eller det finnes kvitteringer, og nei, først når du bebygger tomten er du ansvarlig for å delta i årlig vedlikehold av vegen.

(10) Dersom jeg kjøper en eiendom hvor jeg er vegeier, kan jeg da nekte andre å kjøre på vegen min ?

Ja, det kan du, selv om de hadde skriftlig avtale om vegrett med tidligere eier - kalt rettsforgjenger - hvis denne avtalen ikke har rettsvern via tinglysing, og du er i god tro om avtalen, det vil si du ikke visste om eller heller ikke burde vite om avtalen, såkalt ekstinksjon eller utslettelse.

(IJ-11) Hvem skal jeg tinglyse min vegrett på, grunneier under vegen eller vegeier ?

Det er som kjent kun VEGEIER som gir vegrett, med mindre GRUNNEIER eier vegen, eller bruker sin vegrett til å gi egne fradelte tomter også vegrett, men du skal likevel tinglyse din vegrett på GRUNNEIER under selve vegstrekningen du har vegrett til, vel og merke dersom vegen ikke har eget gards- og bruksnummer. GRUNNEIER signerer som avgiver, selv om vedkommende ikke avgir vegretten, men VEGEIER. Slik er gjeldende tinglysingsrett...men dessverre misvisende, slik jeg ser det og etter min mening. Men man kan påføre på tinglysingsdokumentet under "Andre avtaler som ikke skal tinglyses" hvem som har gitt vegrett, for eksempel "Peder Ås-vegen veglag". Dersom vegen har eget gards- og bruksnummer, er det VEGEIERE som signerer på tinglysingsdokumentet som avgiver.

(K-12) Kan jeg som GRUNNEIER gi vegrett til eier av fradelt tom fra min eiendom selv om andre også har vegrett til vegen ?

Ja, det kan du, med rettslig grunnlag i servituttlova § 9, jf dom fra Høyesterett Rt. 2015 s. 120, men vilkåret er at du har vegrett og at den naborettslige tålegrensen ikke overskrides når flere vil bruke vegen, jf lovens ordlyd "uturvande/unødvendig og urimelig", når det blir enda flere brukere av vegen. De andre som er VEGEIER eller har vegrett, må gå rettens vei dersom de mener at tålegrensen er overskredet.

(G-13) Har jeg vegrett til hele vegen selv om jeg til vanlig kun bruker deler av vegen ?

Nei, du har som utgangspunkt kun vegrett til den delen av vegen som du har ervervet vegrett til, vanligvis inn til din bebygde eiendom.

(H-14) Hva gjør et VEGLAG, og hvorfor er det så lurt egentlig ?

Et VEGLAG styrer forvaltning, drift og vedlikehold av den private vegen, og gir vegrett til nye brukere dersom de er eier av vegen. VEGLAG er lurt fordi styringen kommer inn i demokratisk ordna forhold, med generalforsamling en gang i året.

(15)(F-15) Hvilken verdi har en servitutt/rettighet ?

Dersom en servitutt, som en vegrett, er tvistetema, og å betrakte som en tvistegjenstand etter tvisteloven § 1-3, viser rettspraksis at en servitutt prisfastsettes relativt lavt, gjerne fra kr 0 - 30.000. Dermed bør saker om servitutter etter servituttlova § 2 om "tida og tilhøva" i tingretten gå som småkravprosess med tilhørende maksimum kr 25.000 i sakskostnader for tapende part.

(F-16) Kan en tinglyst vegrett fra tiden før bilens tidsalder i dag fremtolkes til å gjelde kjøring med motorvogn ?

(B-17) Kan du kreve at vegen du har vegrett til og bruker, holdes i forsvarlig og brukande stand, betalt av alle VEGEIERE/rettighetshavere ?

(18) Kan en offentligrettslig reguleringsplan trumfe privatrettslig vegrett ?

(19) Er det bedre å erverve vegrett ved hevd enn ved avtale ?

Dersom avtalen tinglyses, er hevd og avtale like bra, det vil si de har begge rettsvern mot godtroende rettsetterfølgere og deres mulighet til å slette/ekstingvere vegretten. MEN dersom vegretts-avtalen ikke tinglyses, er hevd best. Hevd gir som kjent automatisk rettsvern uten behov for tinglysing, og medfører dermed en hindring for ekstinksjon/utslettelse av rettsetterfølgere i aktsom god tro. I en relativt fersk sak fra Høyesterett fastlegges det også at hevderverv likestilles med avtaleerverv.

FREMME RETT HINDRE URETT

Halldor Havsgård vil FREMME RETT og HINDRE URETT i alt sitt virke som JURIST RETTSHJELPER INGENIØR.
Derfor kreves ærlighet og åpenhet om faktum hos klient.
- - -
Firmaet følger fremtiden, herunder TVERRFAGLIGHET (Jurist | Ingeniør), FAGSPISSING/BOUTIQUE (Veg), og DIGITALISERING.
- - -

Et boutique-firma er en nisjevirksomhet som spesialiserer seg innen utvalgte juridiske fagfelt, med et mål om å bistå klienter med spisset spesialkompetanse.
En boutique kan variere i størrelse, men vil alltid være fokusert på et eller kun noen få fagområder.
bok2