En vegrett er en såkalt positiv rettighet, på jus-språket kalt for en positiv servitutt, fordi den sier noe om hva man har rett til. Det motsatte er en negativ servitutt, som da altså sier noe man ikke har rett til.

Gjeldende rettstilstand er at en reguleringsplan kan trumfe en negativ servitutt, jf dom i Høyesterett om såkalte negative strøkservitutter, det vil si at man pålegges å bygge tilnærmet likt i strøk som har en slik servitutt.

Men når det gjelder det store spørsmålet om en reguleringsplan uten videre kan trumfe en positiv servitutt, som for eksempel en vegrett, så er rettstilstanden relativt stum. Noen juridiske fagmiljøer mener ja, mens andre mener nei, og Høyesterett har ikke avklart gjeldende rett her.

Det man kan si pr i dag som gjeldende rettstilstand er at en dersom man ønsker å gjennomføre en offentligrettslig reguleringsplan som strider mot en privatrettslig servitutt, som for eksempel en vegrett, så må man, via rettslig ekspropriasjonsskjønn etter servituttlova §§ 7,8,9, enten avskipe servitutten og fjerne denne og betale erstatning til rettighetshaver, eller omskipe/endre servitutten. Man kan selvsagt også gjøre dette i minnelige former med rettighetshaver utenfor rettssystemet. Så selv om man utarbeider en reguleringsplan, er man likevel avhengig av minnelig privatrettslig avtale med berørte parter, eller rettslig skjønn ved ikke oppnådd enighet.